MIGRENE

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes. Dagens kunnskap viser at migrene ofte skyldes en kombinasjon mellom arv og miljø. Det kan være en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet.

- Gjennomsnittlig hyppighet på anfall er ca 1-2 ganger pr måned. Dette varierer fra person til person, noen har migrene en gang i uken, mens andre bare en gang i året.
- Det kan være vanskelig for hver enkelt å kartlegge hva som fremprovoserer migrenen. Hos enkelte kommer anfallene gjerne når man skal slappe av etter en stressende uke, som for eksempel i helgen eller starten av en ferie.
- Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklus.
- Barn har ofte kortvarige anfall over noen få timer.

80 % av de som har migrene har migrene uten aura, tidligere kalt ”vanlig migrene”. Her kommer hodepinen uten noe tydelig forvarsel. Det er likevel mange som opplever at de kan merke at et migreneanfall kommer 1 til 24 timer i forveien. Dette kalles prodomer, og kan være endringer i humør eller andre tegn man kan kjenne igjen.

Anfallet starter med at det oppstår en forbigående reduksjon i blodstrøm i et område i hjernebarken. Dette resulterer i at hjernecellene i dette område får en forbigående funksjonssvikt. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at et anfall er på vei, som for eksempel flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diare, uro og hjertebank. Deretter kommer en fase med utvidelse av blodårene i hjernen, som fører til kraftig hodepine.

Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall, til dramatiske anfall med intense smerter i opptil 72 timer. Hodepinene er oftest på en side, og smertene merkes ofte i pannen, tinningen og bak øynene. Andre symptomer kan inneholde lyd- og lysskyhet og kvalme. Ved migrene med aura er det vanlig med synsforstyrrelser som lysglimt eller flimmer, men enkelte opplever også forstyrrelser av lukt, tale og følesans. Auraen kan vare opptil en time og etterfølges av hodepine som kan beskrives som bankende eller pulserende. Smertene forverres ved fysisk anstrengelse.

Hovedregelen for behandling av migrene er minst mulig bruk av medisin. Det finnes både reseptfrie medisiner og mer spesifikke migrenemidler. Medisiner brukt mot hodepine kan ved feil bruk gi mer hodepine. Behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet.

Det benyttes en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:
- Spesifikk leddbehandling.
- Tøyninger.
- Muskulære teknikker.
- Nevrologiske teknikker.
- Stabiliserende trening.
- Øvelser, råd og veiledning.

- Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall.
- Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte.
- Kjøl ned pannen med kalde omslag.
- Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange.

- Regelmessig mosjon og masse frisk luft kan virke forebyggende. Noen pasienter opplever at hodepinen kan utløses av mosjon, men det er ofte trenbart og terskelen for hvor mye aktivitet som utløser hodepine, kan flyttes ved regelmessig tilpasset mosjon.
- Alle mennesker opplever til tider stress, men dersom det er mulig å planlegge dagen slik at dette unngås vil det hos mange være en fordel.
- Psykiske belastninger kan hos mange resultere i økt hodepine. Psykiske vansker vil alle kunne oppleve fra tid til annen, men dersom dine plager er vedvarende kan spesifikk behandling rettet mot dette også forbedre din hodepine.

Med dette menes forhold som kan bidra til å utløse migrene. Det finnes mange faktorer som kan enten alene eller i kombinasjon med andre faktorer kan utløse migrene. Det mest vanlige er stress. Oftest kan anfallet komme etter en stressende periode, når man kan slappe av. Hva som trigger og utløser migrene varierer fra person til person.

Eksempler på utløsende faktorer:
- Uregelmessig for mye eller for lite søvn kan være trigger.
- Kosthold: hoppe over måltider, uregelmessig spisemønster eller for lite matinntak.
- Enkelte matvarer har vist større forekomst som trigger: ost, citrus frukter, sjokolade, nitrat/nitrittnatriumglutamat, vin, for mye koffein eller kaffeabstinens. Det er viktig å være klar over at det kun er noen som får migrene av disse matsortene.
- Manglende væskeinntak.
- Muskelverk, nedsatt funksjon og økt spenning i kjeve- og nakke kan påvirke migrene.
- Omgivelser som sterkt lys, sterke lukter(sterk parfyme), værforandringer, dårlig inneklima.
- Anstrengelser, både fysisk og psykisk.
- Følelsesmessige påkjenninger.
- Uregelmessig livsførsel.
- Stress.
- Høyt blodtrykk.
- Andre sykdommer som forkjølelse og influensa osv.
- P-piller.
- Menstruasjon.

- Fisk og fiskeolje og ingefær (spis fet fisk som laks, tunfisk, makrell og sardiner) gir omega 3 som kan virke forebyggende.
- Magnesium og vitamin B2 (riboflavin) kan virke forebyggende.

- Ved medisinering av migrenepasienter kan en se for seg en behandlingstrapp. Tanken er at man prøver midler nederst på trappen først, for deretter å gå opp trappen ved utilstrekkelig effekt.
- Det finnes en rekke forebyggende medikamenter og medikamenter til bruk under anfall. Det er viktig å samråde seg med kyndig lege for å finne riktig medisinering for seg.
- Triptaner bør maksimalt brukes 8 dager per måned.
- Unngå preparater som består av flere legemidler for eksempel Paralgin forte eller Pinex forte.